Hvor treig går det an å bli?

Av og til virker ikke hjernen min skikkelig. Det kan være fordi jeg er trebarnsmor og de kognitive egenskapene synker etter år med hormonsvingninger og våkenetter. Hjernecellene forsvinner ut med morsmelken og vips er man en bablende idiot som ikke lenger kjenner popkulturelle eller subkulturelle referanser.

Kornblomstene har begynt å blomstre

I tillegg kan det hende at man er blitt litt ensrettet og manisk i interessene sine og for eksempel bare er opptatt av hage og har lastet ned bøker om gjødsel, bøker om dyrkingsrotering eller hvordan man kan lage kompost-teppe i hver pallekarm om vinteren. Salige er de enpsorete.

På vei til jobben går jeg forbi Scorpius. Scorpius er en hippiejallabutikk full av batikktøy, drømmefangere, gjøgleutstyr, sånne hengedingser som bråker når det blåser og røkelse som gir rennende øyne og vondt i hodet. Men i vår fikk de noe i et butikkvindu som fanget min interesse. Grønne planter, vekstlys og mange flasker og sekker med gjødsel, jord og kompost. Interessant, tenkte jeg, og myste litt inn gjennom vinduet. Jeg noterte meg etterhvert merket på produktene i min akk, så skjøre hjerne og googlet det opp ved første anledning. 

Navnet på produktene var Canna. Og nei, det ringte ingen bjeller. (Her er det fritt frem å himle med øynene og riste på hodet.) På sidene til Canna var det mengder av forskjellige dyrkings- og gjødselprodukter som var tilpasset ulik vannkvalitet. Det var også stadige referanser til gode resultater i Nederland. Det var dyrking i steinull og dyrking på kokosbark og noe som ble kalt hydroponiske systemer.

Det var først da jeg hadde fått meg en kopp kaffe og lagt merke til at det ikke et eneste sted var snakk om HVA som skulle dyrkes eller gjødsles jeg begynte å bli skeptisk. Og da jeg oppdaget at logoen til Canna var (tatarata!) cannabisblader at det gikk opp for meg at dette ikke var noe som kunne fungere i min hage for noe jeg dyrker. Jeg har jo ingen batikklær. 

Jeg trengte noe traust som motvekt. Jeg følte meg halvkriminell og ble litt paranoid. Så jeg logget meg inn på Felleskjøpets sider og kikket på drivhuset jeg ønsker meg. Det er ikke så fancy som en del av de vidunderlig vakre drivhusene som finnes. Det er billig, det er passe stort og det skal være som et slags drivhusenes trehjulsykkel, mens jeg lærer meg Alt Om Drivhus og finner ut nøyaktig hva jeg skal ha. 

Hagro veksthus i polykarbonat. 

Jeg håper å ha det på plass i løpet av vinteren så jeg kan begynne forkultivering i mars. Når det gjelder dyrking av eh...interessante substanser så tror jeg prydtobakk er det nærmeste jeg kommer. Og hvitløk for å holde vampyrene på god avstand. 

Og for dem som ikke har sett Saving Grace, så kan den forøvrig varmt anbefales.