Hvor treig går det an å bli?

Av og til virker ikke hjernen min skikkelig. Det kan være fordi jeg er trebarnsmor og de kognitive egenskapene synker etter år med hormonsvingninger og våkenetter. Hjernecellene forsvinner ut med morsmelken og vips er man en bablende idiot som ikke lenger kjenner popkulturelle eller subkulturelle referanser.

Kornblomstene har begynt å blomstre

I tillegg kan det hende at man er blitt litt ensrettet og manisk i interessene sine og for eksempel bare er opptatt av hage og har lastet ned bøker om gjødsel, bøker om dyrkingsrotering eller hvordan man kan lage kompost-teppe i hver pallekarm om vinteren. Salige er de enpsorete.

På vei til jobben går jeg forbi Scorpius. Scorpius er en hippiejallabutikk full av batikktøy, drømmefangere, gjøgleutstyr, sånne hengedingser som bråker når det blåser og røkelse som gir rennende øyne og vondt i hodet. Men i vår fikk de noe i et butikkvindu som fanget min interesse. Grønne planter, vekstlys og mange flasker og sekker med gjødsel, jord og kompost. Interessant, tenkte jeg, og myste litt inn gjennom vinduet. Jeg noterte meg etterhvert merket på produktene i min akk, så skjøre hjerne og googlet det opp ved første anledning. 

Navnet på produktene var Canna. Og nei, det ringte ingen bjeller. (Her er det fritt frem å himle med øynene og riste på hodet.) På sidene til Canna var det mengder av forskjellige dyrkings- og gjødselprodukter som var tilpasset ulik vannkvalitet. Det var også stadige referanser til gode resultater i Nederland. Det var dyrking i steinull og dyrking på kokosbark og noe som ble kalt hydroponiske systemer.

Det var først da jeg hadde fått meg en kopp kaffe og lagt merke til at det ikke et eneste sted var snakk om HVA som skulle dyrkes eller gjødsles jeg begynte å bli skeptisk. Og da jeg oppdaget at logoen til Canna var (tatarata!) cannabisblader at det gikk opp for meg at dette ikke var noe som kunne fungere i min hage for noe jeg dyrker. Jeg har jo ingen batikklær. 

Jeg trengte noe traust som motvekt. Jeg følte meg halvkriminell og ble litt paranoid. Så jeg logget meg inn på Felleskjøpets sider og kikket på drivhuset jeg ønsker meg. Det er ikke så fancy som en del av de vidunderlig vakre drivhusene som finnes. Det er billig, det er passe stort og det skal være som et slags drivhusenes trehjulsykkel, mens jeg lærer meg Alt Om Drivhus og finner ut nøyaktig hva jeg skal ha. 

Hagro veksthus i polykarbonat. 

Jeg håper å ha det på plass i løpet av vinteren så jeg kan begynne forkultivering i mars. Når det gjelder dyrking av eh...interessante substanser så tror jeg prydtobakk er det nærmeste jeg kommer. Og hvitløk for å holde vampyrene på god avstand. 

Og for dem som ikke har sett Saving Grace, så kan den forøvrig varmt anbefales.

Markjordbær

De aller første markjordbærene er modne. Jeg krysser fingrene for litt mer solskinn, så vi får flere før reiser på ferie. 

Det var seks modne bær. Det var ikke nok til en jordbærbasert dessert. Men Panna Cotta er godt og jordbærene smakte nydelig. Oppskriften er ikke spesielt søt, du kan ha i mer sukker om du synes det er for lite. 

Panna Cotta med markjordbær

Dett er nok til 3 små eller to store porsjoner.

Legg gelatinplatene i kaldt vann. Ha fløten i en kasserolle, ha i sukker. Splitt vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha alt oppi fløten. Varm opp fløten til det nærmer seg kokepunktet. Vri opp gelatinplatene og ha dem oppi kjelen, ta kjelen av varmen og rør rundt. Avkjøl og hell i former eller glass. Vent noen timer og servér. Sterk kaffe er godt ved siden av, synes jeg. 

Jeg merker at hagen gjør meg godt. Selv når jeg gjør destruktive og ville ting som å sage ned alt og rykke tilbake til start, så er det en umåtelig tilfredsstillelse i å være ute, skape noe, arbeide med hendene og ikke minst få noe tilbake i form av urter, grønnsaker og blomster. Allerede nå - 10 uker etter jeg sådde - er det elementer av egen avling i nesten alle måltider. 

Et uskarpt bilde av ørsmå grønnsaker.
Gulrot, rødbete, rød og gul mangold, rødløkog reddiker. 

The ultimate goal of farming is not the growing of crops, but the cultivation and perfection of human beings. (Masanobu Fukuoka)

Planteliste i forhagen

Oversikt over forhagen

Nå som den store busken i midten er vekk ble det plutselig mye plass. Heldigvis hadde jeg en eske full av løk og knoller. De skulle egentlig på platået ovenfor, men nå havnet de her. 40 iris, 60 duftliljer og 10 liljer.

Gypsy Beauty iris

Acidentera white duftlilje

Spring pink lilje

Prydsvinerot (Stachys Macrantha) har jeg fått av naboen og den sprer seg villig. Litt for villig, kanskje. Den skal nok flyttes fra der den står og lenger opp i bakken.

Drastiske tiltak

Det irriterte meg at jeg ikke fikk sol ned på pallekarmene mine i forhagen. Det irriterte meg at buskene ble så store så fort. Det irriterte meg at de kastet lange svarte skygger og gjorde jorden fuktig og innbydende for sneglejævlene. Jeg hentet sagen. 

Og vips var en diger skyggefull busk sagd ned sammen med to lange greiner fra syrintreet. Under der gjemte det seg en rhododendron! Hvis du forresten vil se hvordan det så ut før kan du kikke her. 

Mens jeg sto der i bedet og prøvde å fjerne skyggekasterne oppdaget jeg en busk over meg. Der gjemte det seg noen nydelige blomster. Jada, det er helt sikkert feil sesong, men jeg klipte vekk alle de lange skuddene som skjulte blomsterprakten. Litt research og snusing viste at det er en duftskjærsmin, også kalt falsk sjasmin. (Philadelphus coronarius) Den skal jeg ta stiklinger av! 

Jeg har prøvd meg på stiklinger også, sånn apropos feil sesong og syriner. Jeg klipte av noen greiner på hver side av der grenen har hatt skudd, det kalles visst "øye". 20 cm lange pinner som jeg stakk ned i jorden. 


Det er visst alfa og omega at pinnene kommer med "ned" ned og "opp" opp, ellers kan de visst ikke får orden på det. Allikevel er de så viselig innrettet disse pinnene at de skjønner at den biten som er nede i jorden skal bli en rot og den over skal lage blader. 


Og så kan de grunne over sin skjebne, for om jeg hadde kuttet høyere opp eller lenger ned, ville toppen blitt rot og roten topp. Hvis det altså blir noe, det er minst 3 måneder bak skjema, dette her. 

Læringskurve og midtveisevaluering

Det er håp i hengende snøre. Eller i små grønne markjordbær og hvite blomster. Snart har vi våre egne bær!

Jeg noterer i listen "Planer for 2013" at jeg skal ha flere jordbærplanter. Jeg skal ha flere bærbusker og bytte ut de fleste store trærne med blomstrende trær og busker.

Jeg har et par overmodige prosjekter i gang på buskefronten. Jeg har tatt stiklinger av syrin og har kjøpt en pose med frø til blåregn. Det er kanskje ikke sesong for stiklinger og blåregn er en temmelig lunefull krabat. Hvis du googler wisteria så skjønner du hvorfor jeg vil prøve, håper jeg. 

Første salatrunde er over. Sareptasalaten blomstret og ble bitter, så jeg dro opp det som var igjen. Nå har jeg sådd plukksalat av typen Bughatti. Jeg har kjøpt noen i-siste-liten-frø eller såkalt "Sommarsådd" fra Impecta. De jeg ikke rekker å så i år sparer jeg bare til neste år. 

Her er vi inne på punkt 1) i Ting jeg har lært. Ikke så for tett. Isbergsalaten og romanosalaten står altfor tett til å få noen særlig størrelse. Det er bedre å dele opp området og så med jevne mellomrom både i avstand og tid. Jeg tynner nå og når de får plass så vokser de seg store. Bughattien er sådd med god avstand mellom plantene. 

Litt for tett i midten her. Har sådd med mer avstand nå. 

Ting jeg har lært 2). Basilikum liker seg ikke noe særlig ute. Jeg har derfor plukket opp de ørsmå plantene og satt de i potter inne i et solrikt vindu. Jeg trenger et drivhus. Jeg sådde dansk kjørvel i stedet.

Dansk kjørvel. Ellers på bildet kan du se kruspersille, koriander

og noen tagetes jeg reddet fra sneglene

3) Jeg trenger et drivhus. Noe spiser på bønnebladene. Siden kassene mine er forskånet for snegl (har funnet tre siden mai og de har alle vært små og er ikke lenger blant oss) så er det noe annet. Men hva? Siden noen av bønnene er helt vekk, sådde jeg noen frø som skal bli til Tatsoi. 

Hvem er skurken?

4) Når man kjøper en potte krydderurter i butikken er det ikke en plante. Jeg er ikke så smart eller nysgjerrig som jeg gir meg ut for, jeg hadde nemlig ikke skjønt det. I de pottene man kjøper i butikken er det masse masse planter sådd kjempetett. Da oppstår salatproblemet fra punkt 1). Etter at plantene har nådd en viss størrelse så vokser de ikke, det blir for trangt, de får ikke nok luft, lys eller næring og så dør de. 

Hvis du vil ta vare på en butikkjøpt kydderurt og ikke så selv, så drar du ganske enkelt hele jordklumpen fra hverandre å du får mange små planter og så planter du dem med litt avstand eller i hver sin potte. Nå får vi se om min litt pjuskete salvie blir lettere i humøret. 

En stor misfornøyd salvie er blitt tre små

Sukkerertene blomstrer. Det er fantastisk! Gleder meg veldig til det blir sukkererter som kan plukkes og spises.

Sukkererter i solnedgang

Det vokser stort sett fint i alle kassene. Det er ekstremt tilfredsstillende å pusle med og det tar lite tid når det først er gjort i stand. Jeg har en liten runde hver kveld for å se etter sneglejævlene og luke litt. (En bøtte med salt og en bøtte til ugress). 

Jeg har bestemt meg for at neste år skal jeg ha en kasse som er tørrere enn de andre, med mye stein og grus. der skal jeg ha rosmarin, lavendel og timian. De synes det er litt for vått i kassene dersom de andre tingene skal trives. 

Neste år skal jeg så mye før inne og plante ut. I tillegg skal jeg så det jeg kan nå i høst så jeg får tidligere planter. Vi skal heller ikke ha ferie i august neste år og dermed gå glipp av blomsterprakt og moro. jeg trenger et drivhus. 

Thaisalat med biff og glassnudler

100 g. glassnudler kokt etter instruks på pakken 

400 g biff av god kvalitet (brukte velhengt ytrefilet)

2 store gulrøtter julienneskåret i lange strimler

1 agurk, julienneskåret i lange tynne strimler

1 paprika i lange tynne strimler

4 vårløk i tynne ringer

reddiker om du har i tynne skiver

1 neve eller to bønnespirer

1 neve eller to med grovhakket koriander

cashewnøtter om du har og er interessert 

en neve sesamfrø

Stek biffene godt brune på hver side. De skal ha vært romtemperert på forhånd. Når de er stekt skal de hvile. Skjær dem deretter opp i tynne skiver og strø over litt havsalt og litt lime. 

Skjær opp grønnsakene og dander dem på fatet sammen med glassnudler. Legg biffstrimlene oppå salaten. 

Strø koriander, nøtter eller sesamfrø eller begge deler over. 

Dressing:

1,5 dl soyasaus

3 ss søt soyasaus

1 ss fiskesaus

1/2 dl sweet chili saus

saften av en lime

litt limeskall (jeg bruker en zester, men du kan jo bare rive litt skall)

et par fedd presset hvitløk

1 hakket rød chili

Smak til. kanskje trengs litt sukker, kanskje litt salt. 

Hell dressingen over rett før servering eller la alle forsyne seg selv. 

Fine overraskelser og små gåter

Iris. Men hva slags?

Det dukker opp noe nytt hver eneste dag i hagen nå. For noen dager begynte irisene å blomstre. Jeg stakk noen knoller ned i jorden for to år siden, i fjor blomstret de ikke, men i år! Hvite og blå og mange! Etter at jeg ble litt mer organisert på hagefronten har jeg notert ned hva jeg kjøper og hvor jeg planter dem. Men da gjorde jeg ikke det, gitt. 

Reddikene er modne! Noen av dem i alle fall. De var usedvanlig vakre, knallrøde med et snev av noe blålig, smaken var mild med "bitt" i skallet, konsistensen var sprø og delikat. Vidunderlig!

Hemerocallus Citrina

Gule dagliljer tittet plutselig opp rundt rhododendronbusken i "villhagen". Jeg er veldig fornøyd med resultatet av alle løker og knoller jeg har spredt utover hagen. Det er glitrende vekstforhold for liljer, iris, tulipaner, krokus og påskeliljer her, de stortrives, sprer seg og overlever tydeligvis både den ene og andre typen vinter. Mer, mer, tenker jeg. Og traff på salget på hageglede.no der de trengte hjelp til å kvitte seg med iris-lageret sitt. 

Gypsy Beauty

Mens jeg venter på Gypsy Beauty og alle vennene dens, får jeg prøve å finne ut hva det var som kom opp. 'Till then!

Kan den blå være Blue Magic? Og den hvite White Magic?

Memory Lane. Potetrisk revisited and revisioned

Jeg har nevnt det før. Jeg hadde en grønnrutete notatbok fra heimkunnskapen der alt vi lærte av Brynhild ble skrevet ned. Jeg levde i spenningsforhold mellom Kostsirkel og Matpyramide på den ene siden og mors kjøkken, der mettet fett utgjorde store deler av moroa på den andre. Min mor rynket brynene og stirret misbilligende på oppskriftene jeg kom hjem med. -Margarin? Hrmpf!  Folkehelsa kunne si hva den ville. Smør var det eneste saliggjørende.

Potet og løk (Tallerken arvet fra Hotel Stefan, Oslo)

En av yndlingsrettene mine fra den boken var potetrisk. Det kalles også rasperisk, raspekake eller raspekake fra Østerdalen. Basis for potetrisk er sånn omtrent:

4 poteter

1 løk

1 egg

1 ss hvetemel eller litt mer

salt 

pepper

Potetene raspes, løken hakkes, egget piskes og has i sammen med resten av ingrediensene. Konsistensen skal være en tykk og deilig røre, som en veldig tykk vaffelrøre. Jeg pleier å steke løken for å gi sødme til retten og øke løkens popularitet og minske oppmerksomheten rundt dens tilstedeværelse blant husets yngste.

Men så begynner moroa:. Erstatt mye eller lite eller alt av potetene med andre grønnsaker. Prøv raspet gulrot, raspet rødbete, raspet kålrot, raspet sellerirot, lettkokt brokkoli i biter, lettkokt blomkål, spinat, raspet succhini eller squash, søtpotet, gresskar, mais, paprika, vårløk, purre, hvitløk.


Jeg har gjerne ost i. Vanlig gulost, parmesan eller cheddar. I en brokkoli - raspekake ville jeg ha vurdert blåmuggost. 


(Det er bare at folk under 140 cm hjemme hos meg mener blåmuggost er fra satans spiskammers og laget ene og alene for å torturere menneskeheten. Det mente mannen min også inntil han fikk smake den guddommelige kombinasjonen Roquefort og Sauternes. Men selv i blåmuggostens tjeneste er det drøyt å by folk som ikke en gang har begynt på skolen vin for at de skal like ost, så vi får vente litt.)

Røre klar til bruk. Her er det en neve hakket persille, gressløk og dill, gulrot, løk og poteter

Jeg setter kakene i middels varm stekepanne med en spiseskje. Siden jeg er pragmatisk og kompromissvennlig bruker jeg Vita stekeolje og en liten klatt meierismør. 


Lag heller litt små kaker enn å lage dem for store. Det er best om de blir skikkelig gjennomstekt, i hvert fall hvis det er poteter i. Jeg bruker helst nypoteter eller mandelpoteter, for de blir fortere møre enn en del klassiske kokefaste middagspoteter. Hvis du ikke lager en kjapp urtedressing (rømme, urter, sukker, salt, pepper, sitron, stavmikser), så kan faktisk meksikansk salsa og rømme være skikkelig godt. Ungene mine mener det bare er ketchup som duger. 

Klar til å spises alene eller som tilbehør.  Noen liker urtedressing, andre liker ketchup til. 

Hvis man skal spise bare disse til middag, så er det godt med en salat ved siden av. Den tradisjonelle rasp'-risken fra Hedemarken og området langs svenskegrensen serveres med stekt sideflesk og sukker. Eller du kan gjøre som Ms Swan og spise vegetar med bare ørlittegranne bacon. 

På amerikansk heter riskene "Fritters". Zucchini-fritters og Parmesan Broccoli- fritters er to deilige oppskrifter fra en av mine yndlingsmatblogger; Smitten Kitchen.