Overlagt drap

Jeg planlegger overlagt drap på brunsneglebestanden. Jeg har kjøpt grovt salt, øl og Ferramol. Her skal det myrdes! 

Hittil har sneglene kun vært harde mot tagetes-blomstene. Men i går mens jeg lukte og tynnet, fant jeg to snegler oppi pallekarmkassene mine. En liten lysebrun i timianen og en i salaten. Og det er ikke snakk om!
Mine to gamle allierte i kampen mot snegle-uvesenet er ikke å se. Jeg har nemlig hatt både pinnsvin og boasnegle aka leopardsnegle i hagen. I år har det ikke vært noe å se til noen av dem.

Boasnegle eller leopardsnegle (bilde stjålet fra internett)

Boasneglen er vår venn og jeg har plukket opp boasnegler dersom jeg har funnet noen og tatt dem med hjem. Første gang vi fikk en boasnegl i hagen, trodde mannen min at det var en ninjamutantsnegl fra Outer Space. Den var 20 cm. lang og så ganske nifs ut. Mens jeg prøvde å få ham til å vente på vitenskapen og forskingens svar på hva dette kunne være, men innen Google og Wikipedia hadde rukket å svare, hadde han drept sneglen "for sikkerhets skyld", siden han syntes den så så fryktelig ut.

I år har jeg mange flere blomster og mer deilig sneglemat enn tidligere, så nå er det ut og myrde!  Tar man én brunsnegle om våren, slipper man å ta 400 om høsten, når eggene er klekket ut. Brunsneglene er hermafroditter, så de har også muligheten til å befrukte seg selv om de ikke finner en partner på veien. (forsking.no)


Befrukte seg selv? Er det ingen grenser for hva disse bestialske krekene finner på?

Så det høres

Det vokser så det høres. Nesten i alle fall. Det har vært perfekt voksevær i det siste. Ganske varmt og temmelig fuktig er akkurat det som trengs for at det skal sprute i været.

Snart oppspist: Sareptasalat og issalat

Det er ikke bare grønnsakene og blomstene som vokser, ugresset vokser det også. Nå er jeg veldig glad for at jeg fulgte rådene fra Hannahs hage, og sådde i temmelig militære rader. Det som ikke står på geledd skal vekk. Jeg bruker en såkalt "håndkultivator" (og bør sikkert helst kombineres med portvin, havehatt og blomstrete havehansker og uttalen er garantert med trykk på a'en), det er en bitteliten rive med lange tynne klør.

Håndkultivator 

Det er veldig greit å løsne jorda litt med en sånn sak først og så plukke vekk ugresset. Det gjelder å ha orden på hva som skal løsnes og hva som skal stå, da. 

Full fart opp av kassene

De små plantene begynner nå å se ut som miniutgaver av hvordan de skal se ut som store. De små gulrøttene  ser ut som bittebittesmå gulrøtter og den lille grønne tusten lukter gulrot.

Bittesmå gulrøtter før tynning

I dag har jeg tynnet gulrøttene. Jeg tok vekk nesten alle gulrøttene og lot dem stå igjen en og en med omtrent sju - ti centimeter i mellom. Det er litt kjedelig å luke og tynne, men i såpass små kasser så går det ganske fort. I tillegg prøver jeg heller å ta ti minutter hver kveld, fremfor å måtte bruke en hel dag hver måned. Jeg rusler langs kassene og plukker med meg gresstuster og ukrutt.

Suksess og ikke helt suksess om hverandre. 

Det er veldig varierende hva som virkelig har suksess og hva som rett og slett ikke virker så bra. På bildet over ser du suksess til venstre: dill, suksess til høyre: persisk kummin. Bak til venstre er det noe asters som virkelig ikke har fått opp farten og bak til høyre; flatbladet persille som jeg har tro på, den er bare treg. 



Når det regner eller knotten er for intens er det greit å trekke litt inn også. Jeg søker opp hageprogrammer på nett-TV og denne uken har jeg kost meg med Camilla Plum og hennes digre økologiske hage. Hun er røff, sjarmerende og veldig dansk og økologisk. 

Jeg vil gjerne anbefale varmt. Her er det utrolig mye å lære og gode tips å plukke opp i forhold til innkjøp, planlegging og hagearbeid. Her er link til samtlige program fra 2010-sesongen. Jeg ser programmet med notatbok ved siden av, for det er virkelig mye å plukke opp her. 

Rabarbrakake og Barbapappa

Nå er den første rabarbraen kommet i hagen og butikken. Ingenting er som sesongvarer. Mat og smaker som hører hjemme i årstider, som man kan drømme om og lengte etter resten av året. Asparges, rabarabra, nypotet, jordbær; selve essensen av norsk sommer. 

Vi improviserte frem en skikkelig god rabarbrakake i dag som jeg gjerne vil dele. Den er enkel og lettvint og smaker kjempegodt.

2 stilker rabarbra skrelles og skjæres i 3-4 mm tykke skiver. Fint arbeid for barn.

Sukkerlake:
2 kopper sukker
2 kopper vann
1 vaniljestang, splittet på langs

Kok opp og ha i rabarbraen, skru ned varmen og la syde til rabarbraen er myk og mør.

Kake:
125 g, mykt smør
125 g. sukker
125 g. hvetemel
1 dl rømme
2 egg
1 ts natron

Alt blandes sammen med mikser, ha i en smurt liten kakeform (20 cm). Bruk bakepapir i bunnen.

Sil av rabarbraen og fordel utover deigen. Stek på 175 C i ca 30 min. Kjenn med en pinne etter ca 25 min.
Serveres med is, vaniljekesam, eller som på bildet: med rester av rosa glasur laget av 1 del philadelpia, 1 del mykt smør og 2 deler melis (og hvis du ønsker å gjenskape den rosa fargen bruker du litt rød Wilton kakefarge.Har du rester av kakepynt så føl deg fri til å pynte litt også.)

Malapropos

En venninne av meg trodde rabarbra het barbapappa. For mange av oss som er født og oppvokst på syttitallet var Barbapappa og familien hans sentrale barnebokfigurer. Jeg var så heldig å ha en regnbukse med barbamotiv. Kjusa meg, som det heter på vestlandsk. Barbabøkene er veldig syttitalls, det er motstand mot å rive gamle hus og kritikk av den postmoderne betongurbanismen (Barbapappas nye hus), det er miljø- og dyrevern (Barbapappa redder dyra). Det er politisk korrekt i massevis, som i Barbapappas skole, der man bare gir barna minimalt med disiplin og massevis med kos så de lærer seg gangetabellen av ren lykke. Jeg var i grunnen lite opptatt av budskapet i bøkene da jeg leste dem som barn. Jeg var fascinert  av alle de ulike fargene og formene Barbafamilien hadde, at de kunne endre fasong og at hver av dem hadde en slags retning eller mening og ikke en var lik.

Jeg fant en barnebokblogg som hadde en Barba-post. Og en snedig fotoblogg om "The friendly unknown" som antagelig er det som fascinerer med Barbafamilien. De er vennlige, uvanlige og fulle av velvilje og godhet. Alien, indeed.

Siste innkjøp til hagen

Jeg elsker pakker! Denne gangen kom det en stor pakke fra Hageglede.no og i pakken var det masse fint.

Jeg er oppvokst med blå-lilla iris i hagen, og jeg syntes de var så eksotiske og vakre. Der jeg kommer fra er det H6 - H7, jeg har H2 - H3, så jeg kan jo velge og vrake i iriser.  

Iris, Salonique

Iris, Lion King

Iris, Wine Wing

Iris, Butter and sugar

I tillegg har jeg satt løk til ranunkel og liljer. Løk trives godt i hagen min og jeg har en del dagliljer jeg deler opp og flytter rundt på i staudebedene.  

Ranunkel, Picotee Pink

Lilje, Rosella's dream

Foreløpig har jeg ingenting å vise frem, jeg er spent på om de kommer opp og om det blir noe. Særlig siden det var helt ubegripelig hva som kunne være opp og ned på ranunkel-løkene.

Olaugfisk i moderne versjon

Min grandtante Olaug er tilkjent en av slektens standard-middager. I utgangspunktet var det en blokk med sei eller torsk i en ildfast form, masse hakket løk, en boks kremfløte, salt, pepper og ost på toppen. Servert med kokte mandelpoteter og kanskje revne gulrøtter. 

Til fire personer:

800 g tint fisk

3 gulrøtter i små biter

1 purre eller 4 vårløk

et par fedd hvitløk

1 brokkolihode i små buketter

1/2 boks creme fraiche

1/2 boks fløte

1-2 ts maldonsalt, kanskje mer

kvernet pepper

1/2 ts paprika

1/2 ts malt koriander

1/2 ts malt fennikel

2 ss hvetemel (kan sløyfes)

20 - 30 min på 200 C

Jeg bruker den fisken jeg får tak i og har oppi ca 200 g. pr. pers. Jeg bruker en blanding av matfløte og creme fraiche. Jeg krydrer med salt og pepper, paprika, fennikel, koriander og hvitløk og strør over mel. Hvis du vil ha god kontroll på kryddermengden, så blander du krydderne med fløte-creme fraiche-blandingen og smaker til. den skal være ørlite for salt, fisken trenger det ekstra saltet. Ha oppi grønnsakene og hell over blandingen. revet ost på toppen og inn i ovnen. 

Kok poteter og lag en grønn salat mens formen gjør seg ferdig i ovnen. Du kan selvsagt gjøre denne klar om kvelden og bare legge litt gladpack over, så du kan smelle den i ovnen med en gang du kommer hjem fra jobb. 

Yndlingsduppedingsen

Livet som fulltidsarbeidende trebarnsmor med hus under oppussing er fullt av tid til egenpleie og glamour. Perioden med gulp nedover jakkeryggen og grøt i håret er over, men jeg er alltid skitten. Noen krabber, kryper og sparker borti, søler og kladder og klemmer, snørrer, griser og kysser vått. Jeg liker egentlig best å være ren. Jeg liker å være i fred av og til. Jeg liker ting som smaker godt. Det blir ikke alltid tid til så mye luksus og egentid, men jeg prøver å finne rom for noe som løfter dagen og gir en liten pustepause. 

Her er mine trofaste følgesvenner. Bodums presskannekopp, så det går an å få seg en skikkelig kopp kaffe langt unna kaffebarene. Vannflaske som holder vannet kaldt. Og ser du den lilla boken? Det er en Kindle. For dem som ikke har sett det før, så er en Kindle et lesebrett. Min Kindle har 3 G, WiFi og tastatur. Den har plass til 3500 bøker, det burde vel dekke behovet for ferielektyre.

Kindle har ikke lys i skjermen, det er som å lese på papir. Det er såkalt e-ink. Du kan lese i direkte sollys og du blir ikke skjerm-sliten i øynene. Du kan endre skriftstørrelse, du kan slå opp ord ved å markere et ord i teksten. Ordbøkene følger med. Den husker hvor du sluttet i alle bøkene du leser, du bare skrur på og så er du der du stoppet. Den har utrolig god batterikapasitet og en vanvittig lagringskapasitet. Du kan også lytte til lydbøker på den, lese blogger, aviser og tidskrifter. Du kan i tillegg merke og klippe ut tekst, notere og markere. 

Kindle støtter ikke flash eller Java, så den er ikke optimal som surfedings. Kindle er tenkt som en bok, og som bok er den fantastisk! Du laster superraskt ned det du vil lese fra Aamazon.com. Prisene er svært hyggelige og gjennom Gutenbergprosjektet kan du også laste ned en mengde engelske klassikere helt gratis.

Jeg leser nesten bare engelsk, så for min del er Kindle perfekt. Jeg skal ikke fylle opp huset med lurvete pocketbøker, jeg skal ikke lure på om jeg har plass til hele ferielektyren i kofferten eller om jeg trenger å ha med meg mer enn en bok på jobbreise. Kindle sklir perfekt nedi PC-sekken, den får plass i en vanlig håndveske og det finnes en rekke omslag å velge mellom. 

Kindle, nakne tær, kaffe og solskinn. 

For dem som foretrekker å lese på norsk har Norli og Libris kommet med lesebrettet Kibano. Bokkilden har Sovos. Etter å ha lest Anjas feltnotater er jeg skeptisk til Kibano og magnetkortløsningen. Jeg tror også at Kindle er et heldig valg etter å sett lest denne sammenligningen på Sunflowerbooks. Jeg begriper ikke at norsk forlagsbransje fortsetter å somle i det uendelige med å finne en løsning for oss som bare vil lese masse.